Hva medisinsk personale trenger å vite i tilfelle en ulykke

Ulykker skjer uventet. Alle som lever med de fysiske utfordringene diabetes medfører, bør imidlertid forberede seg på en eventuell ulykke og lagre viktig informasjon for å unngå unødvendige komplikasjoner.

Personer som har levd med type 1-diabetes i lang tid, kjenner vanligvis insulinbehovet sitt godt og kan håndtere det på en god måte, selv i stressende situasjoner. Men ved en ulykke er dette ofte vanskeligere eller umulig. Da er det desto viktigere med gode forberedelser, ettersom helsepersonellet i slike tilfeller spontant må overta styringen av insulinbehovet. Jo mer presis informasjon som gis, desto bedre. Viktige data er basalhastighet, korreksjonsfaktor, enhet per karbohydrat og korreksjonsfaktor fra sukker til blodsukker.

Automatiserte terapisystemer gir støtte 

Hvis en operasjon er nært forestående, må operasjonsteamet vite nøyaktig hvor mye insulin kroppen trenger under operasjonen - det vil si hvor høy basalhastigheten må være mens pasienten ligger på operasjonsbordet. Et automatisert insulintilførselssystem som brukeren har brukt en stund, vil automatisk levere den vanlige basaldosen. Det er imidlertid ikke sikkert at dette er nok. Hvis kroppen er under stress etter en ulykke, kan insulinbehovet være betydelig høyere.

Hvis operasjonen tar lengre tid, vil legene nøye korrigere blodsukkerverdien basert på den korreksjonsfaktoren som pasienten har oppgitt. Pasienten bør komme ut av operasjonssalen med gode verdier. Det er imidlertid ingen garanti, ettersom blodsukkernivået kan svinge uforutsigbart. Et automatisert insulintilførselssystem kan bidra til å kompensere for disse svingningene, selv under en operasjon.

Ha tillit til det medisinske personalet

Hvis pasienten mister bevisstheten, er det helsepersonellets oppgave å overvåke blodsukkeret nøye og korrigere det umiddelbart. Her har personer med diabetes type 1 ikke noe annet valg enn å stole på at de er i hendene på medisinsk fagpersonell.